MALMØYA FORT

                                                            KYSTFORT

 

MALMØYA FORT HKAR 4/980

Tyskerne beslagla hele Malmøya i mai 1942 for å lage et fort som skulle dekke innseilingen til Larvik. Det var godseier F. M. Treschow som da eide øya. Han fikk en total erstatning på 42.000 kroner.

Ved kapitulasjon i april 1945 overtok hjemmestyrkene området etter tyskerne. Beslagleggelsen av øya ble opprettholdt. Kystartilleriet overtok fortet i august 1945. Fra november samme år ble de områder som lå utenfor fortet tilbakeført til den opprinnelig eieren, godseier Treschow.

Fra 1. juli 1948 ble Kystartilleriets området ytterligere redusert, ved at ca 90 dekar ble frigitt. Det gjenværende militære området var da på ca 40 dekar, som forsvaret leide av godseieren.

 

 

Fortsområdet består av skog og fjedgrunn. Området er meget ulendt, og består for det meste av fjellkoller som er skilt med dype slukter med nær loddrette skråninger. Det høyeste området på fortet går så vidt over 45 meter over havet.

Fra fortsområdet er det god utsikt mot Stavernslandet, utover havet og mot skjærgården østover.

Sammen med batteriet på Oddane ved Nevlunghavn, og Folehavna på Vesterøya, skulle Malmøya fort forsvare innløpene til de vestlige deler av Vestfold. Grunn til dette er at det blant annet fra Larvik er god veg og jernbaneforbindelse innover i landet. Havnene i Larvik og Sandefjord ble brukt av tyskerne for inn og utskipninger av personell og materiell som skulle innover i landet. Dette for å slippe å utsette skipene for angrep fra Engelskmennene, langs norskekysten. En annen grunn til å befeste kysten av Vestfold var at fjordarmene her var godt egnet til å gi tyske skip relativt sikre venteposisjoner før og etter krysningen av Skagerrak.

 

HKB 4/980 Malmøen fikk tildelt fire stk 8,8 cm Flak (r) luftvernkanoner med en skuddvidde på 14000 meter. Disse kunne også brukes mot sjømål. I mai 1942 begynte arbeidene med å bygge fortet og det er usikkert om de frem til fortet var ferdig i 1943, hadde kanoner som kunne beskyte sjømål. Til hjelp med den tekniske ledelsen hadde man fått tildelt festningspionerer, samt at flere entreprenører fra området var med på å bygge fortet. Vinteren 1942 – 1943 var usedvanlige kald og det antas at man ikke kunne begynne med støpearbeidene før til våren. De nødvendige sprengningsarbeidene kunne imidlertid gjennomføres.

På to av stillingene (kanon fire og særlig kanon tre) ble det mye støpearbeid, da det var nødvendig å støpe opp hele stillingen på østre og søndre del med en vegg på 12 meter.

Det ble bygget gode veier på området for å få frem byggematerialet og kanoner

 

Bilder fra Malmøya fort

 

Når kanonene sto i skuddstilling sto de på en korslavett. For å få plass til denne i stillingen måtte den ha en diameter på 8,8 meter. Standplassen ble bygget slik at kanonene kunne kjøres direkte inn på plass. Etter at kanonen var kjørt på plass ble det støpt brystvern der kanonen var kjørt inn, slik at det var vern rundt hele stillingen.

tillingen til kanon tre var 6 meter over veien og måtte heises opp på standplass. Standplassene ble senere gjort en del mindre (ca 5 meter) da fremdeles med form av en uregelmessig åttekant. Det ble også fylt opp med pukk og sand opp til nivå med øvre flate av korslavetten. Dette ga fordeler ved betjening av kanonen. Disse modifikasjonene ble utført sommeren 1944.

På området ble det også bygget ammunisjonsdepoter ved hver kanon, samt bunkere til drivstoff, miner etc. Til forlegning og forpleining ble det bygget mange brakker, samt et større bygg som hadde kjøkken og spisesal, kombinert med forsamlingslokale.

En stilling for bombekastere var bygget rett ved siden av vegen ved kanon tre. Dette var en standard stilling for en 5 cm bombekaster. Ved siden av kanon fire var det støpt en MG-stilling (Ringstand/Tobruk).

På østsiden av fortet hadde tyskerne bygget en betongplatting for en 150 cm lyskaster. Litt bak denne var det plass for aggregatet og en liten forlegning. En annen 150 cm lyskasterstilling var bygget vest for fortet ca 1000 m fra kommandoplassen. Stillingen var bygget i tre ca 12 x 15 meter.

For 20 mm luftvern var det bygget to 12 meter høye tårn i tømmer. Dimensjonen på tårner var 8 x 8 meter.

Tyskerne hadde også flere stasjonære flammekastere som var gravd ned mot bukten syd for fortsområdet

Når det gjelder landminer så har det vært lagt ut 1688 stk Scutzenminen på Malmøya. Av disse var 464 stk betong eller stokkminer, 878 Scutzenminen 42, 229 stk S-miner 35, og 117 stk Behelfsminen.

 

Den tyske batterisjefen på Malmøya fort het Hr. Kolbe. Forlegningsmessig skulle Malmøya ta imot 120 mann.

Øya hadde kun grunnvann og ikke ledning fra land. Så de tyske soldatene måtte inn til Larvik for å få sine reglementerte bad.

På grunn av det gode klima ble Malmøya fort brukt i noen grad som rekreasjonssted for kamptrette soldater.

Området var bygget ut med flere nærforsvarsstillinger med nedstøpt pivotbolt med festegaffel for 8 mm Hotchkiss fransk mitraljøse, også for luftvern.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På Malmøya fort benyttet tyskerne en oppboret, russisk luftvernkanon. Den opprinnelige kanonene var en russisk 85 mm mobil luftvernkanonen, modell 1939. Denne kanonen ble erobret under det tyske felttoget på østfronten. Ombyggingen besto i at det russiske indre kjernerøret, som var demonterbart, ble tatt ut. Kanonrøret ble boret opp slik at et litt forkortet kjernerør til den tyske 8,8 cm Flak M1918 kunne monteres.

 

Etter krigen ble alt skyts telt opp og innrapportert. Fra rapporten 14 Juni 1945 rapporteres følgene for Malmøya fort:

- 4 stk 8,8 cm C 39/42 (r)

- 2 stk 2 cm Flak C 38 Montert i to tårn , bygget i tre.

- 1 stk 7,5 cm feltkanon, sannsynligvis av belgisk fabrikat

- 1 stk 2,5 cm panservernkanon. Fransk fabrikat. (M 1934 L/72 eller M 1937 L/77)

- 3 stk 5 cm tysk bombekaster

- 1 stk 81 mm bombekaster

-  Div. Mitraljøser/maskingevær, blant annet Franske 8 mm Hotchkiss

- 1 stk 60 cm lyskaster med 1 stk 8KW aggregat

- 1 stk 150 cm lyskaster med 24 KW aggregat

- 1 stk Høydemåler

- 2 stk stereoskopiske avstandsmålere på 1 meters basis

- 4 stk batterikikkerter av saksetypen

- Følgeviseranlegg og diverse instrumenter

- 3000 stk landminer

 

Startsiden

 

Lat/Lon 59.009 10,098
UTM32 56038 6541582

 

Hvordan fortet var i etterkrigstiden kan denne kassasjonsrapporten ang noe om:

 

Kjøkken og spisesal, 410 m2, tyskbygget i tre

Kommandoplass i tre etasjer, tyskbygget delvis nedsprengt i fjell og oppført i betong

Befalsforlegning, 42 m2, tyskbygget i pusset teglstein

Befalsforlegning 33 m2, tyskbygget i laftet rundtømmer

Forlegningsbunker 32 m2 bygget i betong med tregulv

Forlegningsbunker 20 m2, tyskbygget delvis innsprengt i fjell, overdekket med stein (x3)

Sanitetsbunker 24 m2, tyskbygget delvis utsprengt i fjell, oppført i betong

Ammunisjonsbunkere (x3) 22/37 m2. 10 meter gang nedsprengt i fjell med ståldører

Aggregatbunker 30 m2, tyskbygget i betong (Aggregat Ford Standard 55 KA)

Drivstoff lager 36 m2, tyskbygget i gråstein, samt et i aluminium

Garasjer, sterkstrømanlegg, svakstrømanlegg, LV-stillinger med bunkere

Dekningsbunker (Nærforsvarskommando) tyskbygget, delvis innsprengt i fjell, oppført i betong med trapp opp til LV stilling med feste for MG

Kanonstilling 1 til 3, tyskbygget i armert betong, paddeskjold med stålluke i inngangen til kanonene (10,5 cm etter krigen). Paddeskjold montert i 1990

I 1961 bygget man følgende luftvernstillinger (LV):

2 stk 40mm LV

2 stk 20mm LV

2 stk 12,7mm Colt mitraljøsestillinger