VARDÅS FORT

                                                            KYSTFORT

 

For å beskytte Skagerrak mot en alliert invasjonsflåte la tyskerne ut minefelter, kombinert med et 38 cm batteri på Møvik utenfor Kristiansand og på nordkysten av Jylland i Danmark. I mars 1944 startet tyskerne utbyggingen av et fort på Vardås., som hadde som hensikt å sperre ytre Oslofjord i tilfelle fienden kom forbi kanonene i Kristiansand.

Marineledelsen i Berlin (OKM) ga i mars 1944 tillatelse til å anlegge et tungt batteri på høyden Vardås (MKB 6/501) på Nøtterøy. Batteriet skulle ha tre kanoner med kaliber 38 cm og dermed bli like kraftig som batteriet ved Kristiansand. Kanonene var krigsbytte tatt fra et fransk krigsskip under bygging i 1940

Marinens byggeledelse og Org. Todt Einsatzgruppe Wiking ble innkvartert på Oserød pleiehjem. For å skaffe arbeidskraft ble det anlagt en stor leir med plass til 900 russiske på Bergan. Fra forsommeren 1944 var det hektisk tysk militær aktivitet på Nøtterøy syd for Borgheim. Tyskerne begynte straks og sprenge ut fjellet ved og bak den øverste kanonstillingen. Utsprengt masse ble brukt til å anlegge en bred vei opp til kanonstillingen og kommandoplassen. Ved siden av denne veien som skulle gjøre det mulig å få fram kanonen, ble det fra en av tunnelene anlagt en smalsporet jernbane for frakting av ammunisjon.

Det ble arbeidet på tre stillinger, men bare den ene ble ferdig den 8 mai 1945. Det ble også satt opp en ildlendingsradar FuMo 214 på det høyeste punktet ved kommandoplassen. Den tyske kapitulasjonen trådde i kraft ved midnatt mellom 8 og 9 mai 1945. Da sto det øverste batteriet klart i skjoldhuset, klar til kamp. Batteriet bak Kårød gård var nesten ferdig, det tredje var, og er bare ett hull i bakken med utsprengte tunneler i bakkant.

Ifølge den tyske kommandanten Riedel ble det skutt seks skudd fra øverste kanonstilling før kapitulasjonen. Etter 9 mai 1945 ble Vardås overtatt av det lokale Milorg. Og fra sommeren 1945 av Kystartilleriet. I 1945 ble de tre franske kanonrørene fraktet til Tønsberg og byttet med tre tyske kanoner fra Batteri Todt ved Normandie. De nye kanonene (SKC/34) av samme kaliber ble prøveskutt i oktober 1950. I 1957 bestemte Forsvaret at Vardås skulle avvikles som fort, og litt etter ble kanonene demontert, skåret i biter og solgt som skrapjern

 

Bilder fra Vardås fort

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Siden 1958 har selve kanonstillingene stått urørt. I 1993 ble det meste av det gamle fortsområdet åpnet for publikum. Kommandoplassen og noe av fjellanlegget er fremdeles i bruk av Forsvaret og gjerdet inn.

900 russiske fanger, totalt 1200 arbeidere bygde fortet på meget kort tid.

Når løpet på den øvre kanonen skulle fraktes opp den bratte veien som fangene hadde bygd ble det brukt en stor bil, men denne måtte sikres i store bolter langs veien. Historien sier at norske motstandsfolk saboterte festene og neste dag så løsnet det enorme løpet og raste nedover der det traff de to russiske fanger som ble drept.

 

Startsiden

 

Lat/Lon

59.205

10,427

UTM32

581511

6563712

 

 

Kommandoplassen på fortet er fremdeles i bruk av militæret. Derfor er det ikke fastsatt hva slags bunkertype som er her. Den er solid og tre etasje dyp. Kommandoplassen til slike store kanoner som på dette fortet burde være en S446