MÅGERØ FORT

                                                            KYSTFORT

 

Mågerøs militære historie strekker seg tilbake til første verdenskrig.

I forbindelse med nøytralitetsvernet den gang, ble det i 1915 lansert en plan for forsvaret av Oslofjorden.

Et fort som skulle være en del av Oslofjord festning, ville være ønskelig å legge her. I 1917 kjøpte man eiendom her, bygde en kommandantbolig, og foretok enkelte forberedelser. Det ble med det. Først i 1933 ble planen vekket til liv igjen.

Man opererte den gang med et tilnærmet provisorisk forsvar, som i en krigssituasjon hurtig kunne bygges ut, og i den planen passet et fort på Mågerø inn. Fortet var ferdig i 1939 med to Bofors l/30 Haubits kanoner, kaliber 30,5 cm.

Fra august til september hadde fortet sin første og eneste rekruttskole.

Det ble drevet instruksjon og eksersis med artilleriet men uten at det ble skutt med skarp ammunisjon.

 

Sammen med Bolærne og Rauøy fort, skulle Mågerø fort forsvare innseilingen til Oslo og Carl Johansvern i Horten.

1. mars ble det innkalt mannskaper til Mågerø, dette var kun en øvelse og ikke en bemanning av fortet. Mågerø hadde ikke lyskastere eller målestasjoner og kunne dermed ikke skyte i mørke.

Det hele raknet katastrofalt 9 april 1940. I rekken av etterkrigsdebatter ble dette gjenstand for en mindre opphetet debatt i Tønsbergs Blad.


 

Miniubåter som var stasjonert på Mågerø under krigen

 

 

 

 

 

 

Som et minne fra krigsårene kan vi ennå se fundamentene til to kanonstillinger.

 

På Mågerøy stod et norskbygget 30,5 cm haubitsbatteri, som ble demontert og sendt til Lødingen i mars 1941. Noe av bygningsmassen fra krigsårene er også bevart.

 

I 1945 ble stasjonen overtatt av Vestfolds lette bataljon. Kystartilleriet etablerte seg på Mågerø i 1946/47 og mer eller mindre parallelt rykket Luftforsvaret inn med mobil radar.

Luftforsvarets stasjon Måkerøy ble formelt opprettet 1 juli 1947. I 1952 fikk stasjonen ny søkeradar som ble montert på fjellet over det nåværende stridsanlegget, og i 1953 ble Nr 10 K&V skvadron opprettet med Måkerøy som hovedstasjon.

 

Skvadronsbetegnelsen ble holdt frem til 1962 da NATO Early Warning-kjeden ble etablert.

 

Startsiden

 

Enmanns ubåter som ble brukt i Norge under krigen. "Kleinkampf flotillen 366" var stasjonert på Mågerø, og Oblt. z. S. Heinsius var sjef for denne gruppen fra desember 1944 og til krigens slutt.

 

Det var syv flotiljer i Norge, og sjefen for K-stab Norwegen, var Kapt.z.S. Wilhelm Beck.

Kleinkampf flotillen hadde tre stasjoner i Oslofjorden.

K-flotille 1/366 Stavern, med  15 Marder.

K-flotille 2/366 Mågerø, med 15 Marder og K-flotille 1/265 Håøya med 20 Biber

 

Biber var en enmanns ubåt, med to torpedoer hengende utvendig, en på hver side. Båten var 30 fot lang og utstyrt med en Opel bensinmotor som gjorde at den kunne gå i 5 knop under vann. Maks dybde var 30 meter.

 

 

Lat/Lon

59.156

10,442

UTM32

582461

6558310