LANGESUND FORT

                                                            KYSTFORT

 

LANGESUND FORT HKAR 1/980

Tangen fort på Langesundtangen i tidligere Langesund bykommune, nå Bamble kommune.

Tyskerne beslagla området i 1941. Norske militære styrker overtok området og anlegget ved den tyske kapitulasjon i mai 1945, og beslagleggelsen ble opprettholdt.

Kystartilleriet overtok anlegget 1. august 1945, og i oktober det samme året ble området nord for Hesteklova frigitt og tilbakeført til Langesund kommune.

Norske militære myndigheter leide så området sør for Hesteklova fra 22/11 1949 frem til 1968, da kjøpte staten området av kommunen med den klausul at de skulle ha førsterett til området om forsvaret trakk seg tilbake.

 

De første tyske troppene kom til Langesund i september 1940, der de beslagla Langesund Bad, som lå ut mot Krogshavn. Området de etter hvert beslagla gikk fra Skipperhuset der byen begynte, og omfattet hele Tangen. Fortsområdet var da begrenset av sjøen i øst, vest og syd, i nord av bebyggelsen. Porten inn til området lå ved skipperhuset. Området var på 195 dekar og det ble ikke utbetalt noen erstatning til grunneieren.

 

Flere mindre områder rundt Langesund ble også beslaglagt. Et lite område på skipsfører Th. Jacobsens eiendom i Krogshavn ble beslaglagt og det ble bygget en stilling for maskingevær, samt en stilling for bombekaster, i betong og stein.

Forsvaret av Grenlandsområdet 

Sammen med batteriet på Kriken på Skåtøy og Oddane ved Nevlunghavn, skulle fortet på Tangen dekke innseilingen til det viktige Grenlandsområdet med mange viktige havner og vei/jernbane til resten av landet. Blant annet var utskipningshavna for tungtvann fra Hydros anlegg på Vemork i dette området.

Sikring av Frierfjorden gjorde at tyske skip hadde en siker venteposisjon før og etter kryssingen av Skagerrak

 

Bilder fra Langesund fort


 

Forsvaret av kysten i Oslofjorden var underlagt det tyske territorialavsnittet Oslofjord under generalmajor v. d. Hoop, med hovedkvarter i Drammen

På forsommeren i 1941 kom 710. Infanteridivisjon til Norge. Denne divisjonen avsatte et regiment til forsvar av Vestfold og Grenlandsområdet.

Staben ble forlagt i Stavern, sener forflyttet til Larvik. Divisjonssjefen var general Petsch.

Under byggingen av fortet hadde de teknisk hjelp av tyske fortspionerer, i tilegg ble også det norske entreprenørfirma Thor R. Drechsler engasjert i utbyggingen. Langesund Mekaniske verksted ble også engasjert med blant annet produksjon av deler til kanonmonteringer, og gangspillet for vindebrua over Hesteklova. En av lederne i hjemmestyrkene, Reidar Fjeldstad jobbet på tegnekontoret til verksstedet, og fikk i april 1942 utstedt adgangsbevis til fortet for å jobbe der.

De første stillingene til kanonene var rent feltmessige, og de ble plassert på flate steder på ryggen av odden, så langt fram at de gikk klar av skogen. Skytesektoren var 120 grader. For å få kanonene frem fylte tyskerne igjen kløfta i Hesteklova og dro de frem på eksisterende stier. Når vindelbrua over Hesteklova ble bygget i  1942 fjernet de fyllingen. I Britiske E-rapporter antyder de at tyskerne kan ha hatt en vei langs den østre stranden og inn til fortet. Denne veie kan fremdeles sees i dag frem til Hesteklova..

Feltkanonene ble etter hvert flyttet til permanente stillinger med en pivottapp i midten som det ble satt en dreiplate på der hjulene til kanonen ble stroppet fast.

Man kan i dag se rester etter 4 -5 stillinger for feltkanoner.

 

1- En kanon på bakkehellinga, ca 30 meter øst for vaktbrakka (Inv nr 006)

Det er senere bygget en LV stilling for 40 mm LVMK i denne stillingen

2- En kanon bak og til venstre for taket på kommandoplassen

3- En kanon ca 20 meter sydøst forfor Inv. Nr. 1003 Pivottappen er fremdeles synlig

4- En kanon ca 10 meter nordøst for Inv nr. 1003, her stikker pivottappen så vidt over påfylt masse

5- En kanon i den senere anlagte lyskasterstandplassen for 150 cm lyskaster, Inv nr. 1007, ca 40 meter øst for, og lavere i terrenget enn Inv nr. 1003. I denne stillingen sees noe av en jernring som kan ha vært banen for en dreieskives hjulganger.

 En av standplassene nr 3 eller nr. 4 kan være fra det første utbyggingstrinnet.

 

Utenfor det militære området på Tangen, men innefor fortsområdet under krigen har Lt i Kystartilleriet Cato Olsen påvist kanonstillinger.

Den ene stillingen var delvis sprengt bort, og over den er det bygget en enebolig. Noe rester av stillingen ble påvist i kjelleren, samt at den tilhørende ammo bunkeren fantes inntakt på tomten.

En annen standplass lå 50 meter lenger mot nord. Stillingen var godt bevart, men dreieskiven var sterkt forminsket. Stillingen var godt bevart. På et tysk kart var det avmerket tre stillinger her.

Først hadde tyskerne en primitiv kommandoplass som var satt opp i søkket øst for nåværende kanon en, helt ute på kanten av fjellet mot havet. Rester av denne kan ennå sees i terrenget.

Kommandoplassen som er nå ble antagelig bygget 1943 / 1944 da batteriet ble ombygget og modernisert.

 

Brua over Ravnekloa

 

 

I 1944 fikk kanonene sokkelaffutasjer ble to av de satt inn i kasematter, bygget etter Regelbau 671

De to bunkerne ble bygget inn i bratthenget mot sør, bare 80 til 110 meter fra sjøen, med en innbyrdes avstand på bare 30 meter.

Kommandoplassen ble bygget bare 15 til 20 meter vest for den vestligste kanonen.

 

De to øvrige kanonene ble satt opp i stillinger som gjorde at de var rundtskytene. Det ble støpt et gulv med betongkant (brønn) rundt .Standplassen lå høyere i terrenget. For den vestre kanonen er standplassen sener tilpasset en annen kanon., og senere ble det bygget en forlegning her.

Begge kanonstillingen hadde inngang fra baksiden gjennom en bratt tunnel fra slukten øst for kanonene.

Det ble også bygget mange ammunisjonsbunkere, to til hver kanon samt andre til miner og annen ammo, samt sprengstoff.

Det ble bygget flere brakker, og bygg som inneholdt kjøkken med forsamlingslokaler, kaserner for soldatene, bad, kontorbygg og lager. I alt var det ti forlegningsbrakker.

Alle husene foruten kjøkkenbrakka, lå så nærme stridsmidlene som mulig for at de ikke skulle synes fra sjøen, og ligge i dekning.

Lang strendene ca 10 – 12 meter over havet, både på øst og vestsiden var det bygget ut flere nærforsvarsstillinger med løpegraver. Her var det stillinger for geværskyttere, fester for maskingevær, og standplasser for bombekastere.

På vestsiden av odden, rett vest for badet hadde tyskerne en 150 cm lyskasterstilling . i nærheten hadde de et skur for aggregatet. På vestsiden bare 30 og 60 meter fra Hesteklova hadde de to feltmessige luftvernstillinger for 20 mm Flak. Disse stillingene ble antagelig tatt ut av bruk da det ble bygget to tårn for LV.

Midtveis mellom LV stillingen og skuret for aggregatet ble det bygget en fast standard bombekasterstilling for 50 mm bombekaster

På oddens høyeste punkt, 150 – 200 meter syd for Hesteklova bygde tyskerne to flak tårn. De var bygget i tre, men med solide betongfundamenter som kan ses i dag. Like i nærheten er det bygget en ammunisjonsbunker og det er to til rundt tårnene. Disse ble brukt til å lager ammunisjons til 20 mm, flak kanonene, samt til bombekasteren og mitraljøsene.

I området nord for Hesteklova var det også bygget ut flere stillinger og forsvarsanlegg På det høyeste platå ved Tangenveien 11, liger det en bunker, samt rester etter flere forsvarsanlegg. Da dette området var bebygget med eneboliger ble det ikke undersøkt, men britiske E-rapporter og tyske kart Angir at det har vært aktivitet på flere sted utenfor selve fortsområdet.

Det er ikke vært mulig å fastslå hvor på fortet tyskerne hadde sine nedgravde flammekastere. Miner ble det brukt mange av på fortene, og langs hele stranden var det miner på Tangen, nedi Hesteklova og øst for Tangenveien, til sammen 1088 miner. I tillegg var det satt opp en mengde piggtrådsperringer rundt hele forte, samt at fortsområdet var seksjonert med piggtråd rundt enkeltobjekter som kanoner, kommandoplass og andre viktige steder. Minefeltene var ryddet og kontrollert den 30. juni 1945.

Ved vegkrysset ved Sundby gård, ca 3 km fra fortet hadde tyskerne bygget ut et sterkt støttepunkt med bunkere, nærstridsstillinger og minefelt. Dette området dekket ryggforsvaret av fortet, og var antagelig bemannet av andre tyske styrker en soldatene på fortet.

Under byggingen av fortet på Tangen var det to sprengningsulykker, flere norske arbeidere ble skadet og to av dem død senere av skadene.

Kjøkken og spisebrakken brant ned og en tysk kokk brant inne og døde. Dette skjedde i desember 1943

Det ble bygget et nytt bygg på samme tomten, men det ble noe utvidet. Denne branden gjorde at det ble skjerpet brannberedskap på alle fortene i Oslofjorden.

Utdrag av tekst fra " Historikk Tangen fort 1940-1941" ØSD 1993

 

I 1940 rykket tyske avdelinger inn i Nevlunghavn og rekvirerte Langesund Bad som forlegning. I nærhet av badet lå Krogshavn som var et godt egnet landstigningsområdet. For og forsvaret standen ble det bygget en bunker på området. Det var en dobbeltstilling til mitraljøse / maskingevær og trolig også en bombekaster. I 1953 ble det bestemt at stillingen skulle inngå i forsvaret av Tangen fort, så for all fremtidige rett til tomten ble det utbetalt en sum på kr 1000,-

 

 

 

 

 

 

Langesund Forts bestykning

Fra en rapport av 2 juli 1945 var kanonmateriellet som følger:

4 x 10,5 cm.(f) M1939 Schneider Canet. Rekkevidde 16000 m.

 De var i tilfredsstillende stand med mekanismen på plass. Siktene var demontert og sendt til "Camp Brevik" og glyserinet i rekylbremsen var tappet ut.

 

3 x 20 mm(antagelig Flak c/38)

Kanonene hadde dårlig presseninger, men mekanismen var på plass. Siktene var demontert og tatt med til Brevik. Til kanonene hørte seks reserverør..

1 x 4,7 cm Panservernkanon (Skodaverket)

Kanonen var ikke kjørt i stilling. Komplett med mekanisme og sikter.

 

1 x 2,5 cm Panservernkanon. Kanonen var enten en M1934 L/72 eller M1937 L/77. Lagret

Det er også angitt en 7,5 cm feltkanon i bruk,  i en britisk E-rapport

1 x 5 cm tysk bombekaster

1 x 60 mm fransk festningsbombekaster, komplett

2 x 5 cm tyske bombekastere var fjernet fra fortet og anbrakt i en bunker ved Stahelleveien.

2 + 2 stk mitraljøser, Colt M1929 og Madsen M1914

10 stk stasjonære flammekastere M1942 (AbwFmW42)

1 stk 60 cm lyskaster, med et 8 KW aggregat i god stand

 

1 stk 150 cm lyskaster, Skadet frontglass. Lyskasteren var ikke satt ut i stilling. Aggregat på 24 KW. Transportvogn til aggregat var tilstede.

1 stk 60 cm lyskaster med aggregat "gjemt bort" på Dalen Portland sementfabrikk i Brevik for å forhinder alliert ødeleggelse. Den ble hentet og lagret på Håøya i Tønsbergsfjorden.

 

2 stk stereoskopiske avstandsmålere med to meters basis.

 1 stk avstandsur C/42 H (E.Uhr 42H)

2 stk radiosett, Tornister

Sambandsutstyr var fjernet og levert til Telegrafverket i Larvik.

 

1510 stk skafthåndgranater

33 kasser MG/geværammunisjon, ca 25000 skudd

1110 stk 5 cm bomber for bombekaster

3-4000 landminer

39 stk stridsvognminer

 

I bunkeren på Stahelleveien var det også lagret:

1 stk signallampe

12 stk gassmasker

2 kasser med skudd til Kragh Jørgensen gevær ( 3000 skudd pr kasse)

1 liten kasse med brannrør.

Flere kasser med håndgranater og bombekaster ammunisjon

 

Artilleriammunisjon

5926 granater til 10,5 cm kanoner. 30% av granatene var armert med brannrør.

1048 skudd til 4,7 cm Pak

2347 skudd for 2,5 cm Pak

16537 skudd til 2,0 cm Flak kanoner

 

Startsiden

 

Lat/Lon

58,989

09,075

UTM32

543120

6539021

 

 

Torsdag 27. februar 1941 averterte tyskerne i Langesund blad at de skulle ha en skyteøvelse med skarpskyting mot mål på isen, syd for Langesund. Det ble advart med at det ville bli store hull i isen som kunne være farlige for folk.

Feltkanonene var plassert på et område ved vest for Sosietetsbygningen ved Langesund Bad, syd for veien mellom Langesund / Nustad. Avdelingen som utførte øvelsen var en tysk feltartilleriavdeling ledet av major Lutken og var ikke en del av de som senere rykket inn på Langesund fort.

Furulunden

Her er det bygget standplasser for kanoner. Disse ble bygget av Divisjonsartilleriet for utprøving av en ny type standplass for den franske 15,5 cm kanonen, L/32 M1917. Tysk betegnelse: 15,5 cm K416 (f) L/32

Standplassene ligger i dag i haven til et privat hus og i grunnmuren til et annet. Den søndre standplassen er i bedre tilstand. Standplassene hadde dreieskiver , men ikke utformet som andre tilsvarende til mindre kanoner. Dreiskiven var firkantet og dekket med planker, der hele kanonen sto, med svansen og hjul. En jernbaneskinne med påsveiset tannkrans i 150 grader dreide kanonens dreiskive rundt pivot tappen (akselen). To tverrstilte hjul i bakkant gikk på skinnen. Brystvernet var 70 cm høyt og hadde en sambandsnisje.Etter mye strev hadde tyskerne fått kanonene frem og opp på dreieskivene, og klargjort for prøveskyting den 12. mai 1941. Det var satt opp en målskive på Fugleøya utenfor Helgeroa, ditt var det 3500 meter fra standplass. Fra den søndre kanonen til målskiven gikk banen over tuppen på Langøya, nord for fyret. Det ble først skutt med denne kanonen. Man benyttet snortrekk fra sikker dekning. Det ble skutt to skudd. Ved ett av skuddene ble et bolighus sterkt skadet (innbyggerne var evakuert på forhånd)Det antas at det var en banesprengning, litt foran kanonmunningen. Takstein og pipe ble nærmest pulverisert. Erstatning ble betalt ut til eierne av huset Det var sannsynligvis flere feil ved kanonen og standplassen under skyteforsøket. Kanonene ble fjernet etter bare to skudd, fra standplassene. Det er heller ikke funnet noen standplasser til 15, 5 cm kanon maken til disse noe sted